publicerad: 2015
påskjut
på|skjut
substantiv
~et; pl. ~ • till skjuta 2
| Singular | |
|---|---|
| ett påskjut | obestämd form |
| ett påskjuts | obestämd form genitiv |
| påskjutet | bestämd form |
| påskjutets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| påskjut | obestämd form |
| påskjuts | obestämd form genitiv |
| påskjuten | bestämd form |
| påskjutens | bestämd form genitiv |


