publicerad: 2015
påstridighet
på|strid·ig·het
substantiv
~en påstridig
| Singular | |
|---|---|
| en påstridighet | obestämd form |
| en påstridighets | obestämd form genitiv |
| påstridigheten | bestämd form |
| påstridighetens | bestämd form genitiv |


