publicerad: 2015
påståelighet
på|ståe·lig·het
substantiv
~en påståelig
| Singular | |
|---|---|
| en påståelighet | obestämd form |
| en påståelighets | obestämd form genitiv |
| påståeligheten | bestämd form |
| påståelighetens | bestämd form genitiv |


