publicerad: 2015
pär
pär
substantiv
~en ~er • huvudman för brittisk högadlig släkt; medlem av överhuset
| Singular | |
|---|---|
| en pär | obestämd form |
| en pärs | obestämd form genitiv |
| pären | bestämd form |
| pärens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| pärer | obestämd form |
| pärers | obestämd form genitiv |
| pärerna | bestämd form |
| pärernas | bestämd form genitiv |


