publicerad: 2015
raritet
rar·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • sällsynthet; sällsynt föremål, djur el. växt
| Singular | |
|---|---|
| en raritet | obestämd form |
| en raritets | obestämd form genitiv |
| rariteten | bestämd form |
| raritetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rariteter | obestämd form |
| rariteters | obestämd form genitiv |
| rariteterna | bestämd form |
| rariteternas | bestämd form genitiv |


