publicerad: 2015
rashäst
ras|häst
substantiv
~en ~ar • jfr rasdjur
| Singular | |
|---|---|
| en rashäst | obestämd form |
| en rashästs | obestämd form genitiv |
| rashästen | bestämd form |
| rashästens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rashästar | obestämd form |
| rashästars | obestämd form genitiv |
| rashästarna | bestämd form |
| rashästarnas | bestämd form genitiv |


