publicerad: 2015
rast
1rast
substantiv
~en ~er • vila, paus: utan rast eller ro – Nästan alla sammansättn. med rast- hör till 1rast.
| Singular | |
|---|---|
| en rast | obestämd form |
| en rasts | obestämd form genitiv |
| rasten | bestämd form |
| rastens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| raster | obestämd form |
| rasters | obestämd form genitiv |
| rasterna | bestämd form |
| rasternas | bestämd form genitiv |
2rast
substantiv
~en • en växt
| Singular | |
|---|---|
| en rast | obestämd form |
| en rasts | obestämd form genitiv |
| rasten | bestämd form |
| rastens | bestämd form genitiv |


