publicerad: 2015
realpolitiker
re·al|pol·it·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ realpolitik
| Singular | |
|---|---|
| en realpolitiker | obestämd form |
| en realpolitikers | obestämd form genitiv |
| realpolitikern | bestämd form |
| realpolitikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| realpolitiker | obestämd form |
| realpolitikers | obestämd form genitiv |
| realpolitikerna | bestämd form |
| realpolitikernas | bestämd form genitiv |


