publicerad: 2015
receiver
re·ceiver
[‑si´ver]
substantiv
~n receivrar • kombinerad förstärkare och radiomottagare i stereo
| Singular | |
|---|---|
| en receiver | obestämd form |
| en receivers | obestämd form genitiv |
| receivern | bestämd form |
| receiverns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| receivrar | obestämd form |
| receivrars | obestämd form genitiv |
| receivrarna | bestämd form |
| receivrarnas | bestämd form genitiv |


