publicerad: 2015
recidiv
re·cid·iv
[‑i´v]
substantiv
~et; pl. ~ • återfall i sjukdom el. brottslighet
| Singular | |
|---|---|
| ett recidiv | obestämd form |
| ett recidivs | obestämd form genitiv |
| recidivet | bestämd form |
| recidivets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| recidiv | obestämd form |
| recidivs | obestämd form genitiv |
| recidiven | bestämd form |
| recidivens | bestämd form genitiv |


