publicerad: 2015
regeringskris
reg·er·ings|kris
substantiv
~en ~er • situation där en regering kanske tvingas avgå
| Singular | |
|---|---|
| en regeringskris | obestämd form |
| en regeringskris | obestämd form genitiv |
| regeringskrisen | bestämd form |
| regeringskrisens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| regeringskriser | obestämd form |
| regeringskrisers | obestämd form genitiv |
| regeringskriserna | bestämd form |
| regeringskrisernas | bestämd form genitiv |
SAOL
