publicerad: 2015
regeringspartner
reg·er·ings|partner
substantiv
~n; pl. ~ regering partner 1
| Singular | |
|---|---|
| en regeringspartner | obestämd form |
| en regeringspartners | obestämd form genitiv |
| regeringspartnern | bestämd form |
| regeringspartnerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| regeringspartner | obestämd form |
| regeringspartners | obestämd form genitiv |
| regeringspartnerna | bestämd form |
| regeringspartnernas | bestämd form genitiv |


