publicerad: 2015
regeringsstyrka
reg·er·ings|styrka
substantiv
~n ‑styrkor • mest i pl.; till 1styrka 2 regering
| Singular | |
|---|---|
| en regeringsstyrka | obestämd form |
| en regeringsstyrkas | obestämd form genitiv |
| regeringsstyrkan | bestämd form |
| regeringsstyrkans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| regeringsstyrkor | obestämd form |
| regeringsstyrkors | obestämd form genitiv |
| regeringsstyrkorna | bestämd form |
| regeringsstyrkornas | bestämd form genitiv |
SAOL
