publicerad: 2015
regimkritiker
reg·im|krit·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ • till kritiker 2 regim
| Singular | |
|---|---|
| en regimkritiker | obestämd form |
| en regimkritikers | obestämd form genitiv |
| regimkritikern | bestämd form |
| regimkritikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| regimkritiker | obestämd form |
| regimkritikers | obestämd form genitiv |
| regimkritikerna | bestämd form |
| regimkritikernas | bestämd form genitiv |


