publicerad: 2015
reliabilitet
re·li·abil·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en • pålitlighet hos uppmätt värde i experiment e.d.
| Singular | |
|---|---|
| en reliabilitet | obestämd form |
| en reliabilitets | obestämd form genitiv |
| reliabiliteten | bestämd form |
| reliabilitetens | bestämd form genitiv |


