publicerad: 2015
relik
re·lik
[‑li´k]
substantiv
~en ~er • urgammal, vördnadsbjudande kvarleva t.ex. av helgon
| Singular | |
|---|---|
| en relik | obestämd form |
| en reliks | obestämd form genitiv |
| reliken | bestämd form |
| relikens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| reliker | obestämd form |
| relikers | obestämd form genitiv |
| relikerna | bestämd form |
| relikernas | bestämd form genitiv |


