publicerad: 2015
relikt
1re·likt
[‑lik´t]
substantiv
~en ~er • kvarleva från äldre tid, lämning
| Singular | |
|---|---|
| en relikt | obestämd form |
| en relikts | obestämd form genitiv |
| relikten | bestämd form |
| reliktens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| relikter | obestämd form |
| relikters | obestämd form genitiv |
| relikterna | bestämd form |
| relikternas | bestämd form genitiv |
2re·likt
[‑lik´t]
adjektiv; n. ~, ~a • ⟨i fackspråk⟩ reliktartad
| Positiv | |
|---|---|
| en relikt + substantiv | |
| ett relikt + substantiv | |
| den/det/de relikta + substantiv |


