publicerad: 2015
remmare
remm·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. remmarna 1 grönt vinglas med hög och kraftig fot2 större utsjöprick
| Singular | |
|---|---|
| en remmare | obestämd form |
| en remmares | obestämd form genitiv |
| remmaren | bestämd form |
| remmarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| remmare | obestämd form |
| remmares | obestämd form genitiv |
| remmarna | bestämd form |
| remmarnas | bestämd form genitiv |


