publicerad: 2015
replikskifte
re·plik|skifte
substantiv
~t ~n • kort samtal el. meningsutbyte
| Singular | |
|---|---|
| ett replikskifte | obestämd form |
| ett replikskiftes | obestämd form genitiv |
| replikskiftet | bestämd form |
| replikskiftets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| replikskiften | obestämd form |
| replikskiftens | obestämd form genitiv |
| replikskiftena | bestämd form |
| replikskiftenas | bestämd form genitiv |


