publicerad: 2015
repning
rep·ning
substantiv
~en ~ar • till 2repa 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en repning | obestämd form |
| en repnings | obestämd form genitiv |
| repningen | bestämd form |
| repningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| repningar | obestämd form |
| repningars | obestämd form genitiv |
| repningarna | bestämd form |
| repningarnas | bestämd form genitiv |


