publicerad: 2015
repulsion
re·puls·ion
substantiv
~en ~er • bortstötning, tillbakastötning
| Singular | |
|---|---|
| en repulsion | obestämd form |
| en repulsions | obestämd form genitiv |
| repulsionen | bestämd form |
| repulsionens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| repulsioner | obestämd form |
| repulsioners | obestämd form genitiv |
| repulsionerna | bestämd form |
| repulsionernas | bestämd form genitiv |


