publicerad: 2015
reservare
re·serv·are
[‑ser`v‑]
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. reservarna • ⟨vard.⟩ reservofficer
| Singular | |
|---|---|
| en reservare | obestämd form |
| en reservares | obestämd form genitiv |
| reservaren | bestämd form |
| reservarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| reservare | obestämd form |
| reservares | obestämd form genitiv |
| reservarna | bestämd form |
| reservarnas | bestämd form genitiv |


