publicerad: 2015
reservbefäl
re·serv|be·fäl
substantiv
~et; pl. ~ • till befäl 2 reserv
| Singular | |
|---|---|
| ett reservbefäl | obestämd form |
| ett reservbefäls | obestämd form genitiv |
| reservbefälet | bestämd form |
| reservbefälets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| reservbefäl | obestämd form |
| reservbefäls | obestämd form genitiv |
| reservbefälen | bestämd form |
| reservbefälens | bestämd form genitiv |


