publicerad: 2015
reskript
re·skript
[‑skrip´t]
substantiv
~et; pl. ~ • ⟨åld.⟩ påbud, föreskrift, bestämmelse
| Singular | |
|---|---|
| ett reskript | obestämd form |
| ett reskripts | obestämd form genitiv |
| reskriptet | bestämd form |
| reskriptets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| reskript | obestämd form |
| reskripts | obestämd form genitiv |
| reskripten | bestämd form |
| reskriptens | bestämd form genitiv |


