publicerad: 2015
respektabilitet
re·spekt·abil·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en • till respektabel
| Singular | |
|---|---|
| en respektabilitet | obestämd form |
| en respektabilitets | obestämd form genitiv |
| respektabiliteten | bestämd form |
| respektabilitetens | bestämd form genitiv |


