publicerad: 2015
retsamhet
ret·sam·het
substantiv
~en ~er retsam
| Singular | |
|---|---|
| en retsamhet | obestämd form |
| en retsamhets | obestämd form genitiv |
| retsamheten | bestämd form |
| retsamhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| retsamheter | obestämd form |
| retsamheters | obestämd form genitiv |
| retsamheterna | bestämd form |
| retsamheternas | bestämd form genitiv |


