publicerad: 2015
revetering
re·vet·er·ing
substantiv
~en ~ar revetera
| Singular | |
|---|---|
| en revetering | obestämd form |
| en reveterings | obestämd form genitiv |
| reveteringen | bestämd form |
| reveteringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| reveteringar | obestämd form |
| reveteringars | obestämd form genitiv |
| reveteringarna | bestämd form |
| reveteringarnas | bestämd form genitiv |


