publicerad: 2015
revolt
re·volt
[‑vål´t]
substantiv
~en ~er • uppror, resning
| Singular | |
|---|---|
| en revolt | obestämd form |
| en revolts | obestämd form genitiv |
| revolten | bestämd form |
| revoltens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| revolter | obestämd form |
| revolters | obestämd form genitiv |
| revolterna | bestämd form |
| revolternas | bestämd form genitiv |


