publicerad: 2015
revoltör
re·volt·ör
[‑ö´r]
substantiv
~en ~er revoltera
| Singular | |
|---|---|
| en revoltör | obestämd form |
| en revoltörs | obestämd form genitiv |
| revoltören | bestämd form |
| revoltörens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| revoltörer | obestämd form |
| revoltörers | obestämd form genitiv |
| revoltörerna | bestämd form |
| revoltörernas | bestämd form genitiv |


