publicerad: 2015
rhenium
rheni·um
[re´ni‑]
substantiv
~et el. rheniet el. ~ • en metall
| Singular | |
|---|---|
| ett rhenium | obestämd form |
| ett rheniums | obestämd form genitiv |
| rheniumet (rheniet, rhenium) | bestämd form |
| rheniumets (rheniets, rheniums) | bestämd form genitiv |


