publicerad: 2015
ridläger
rid|läger
substantiv
‑lägret; pl. ~, best. pl. ‑lägren rida läger 1
| Singular | |
|---|---|
| ett ridläger | obestämd form |
| ett ridlägers | obestämd form genitiv |
| ridlägret | bestämd form |
| ridlägrets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ridläger | obestämd form |
| ridlägers | obestämd form genitiv |
| ridlägren | bestämd form |
| ridlägrens | bestämd form genitiv |


