publicerad: 2015
rike
rike
substantiv
~t ~n • land, stat; riksens ständer i äldre tid: ståndsriksdagen – I sammansättn. riks-.
| Singular | |
|---|---|
| ett rike | obestämd form |
| ett rikes | obestämd form genitiv |
| riket | bestämd form |
| rikets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| riken | obestämd form |
| rikens | obestämd form genitiv |
| rikena | bestämd form |
| rikenas | bestämd form genitiv |
| Övrig(a) form(er) | |
| riksens | i vissa uttryck |


