publicerad: 2015
ringel
ringel
substantiv
~n ringlar • mest i pl.; rundel, slinga, ring
| Singular | |
|---|---|
| en ringel | obestämd form |
| en ringels | obestämd form genitiv |
| ringeln | bestämd form |
| ringelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ringlar | obestämd form |
| ringlars | obestämd form genitiv |
| ringlarna | bestämd form |
| ringlarnas | bestämd form genitiv |


