publicerad: 2015
robusthet
robust·het
[robus´t‑ el. robus`t‑]
substantiv
~en robust
| Singular | |
|---|---|
| en robusthet | obestämd form |
| en robusthets | obestämd form genitiv |
| robustheten | bestämd form |
| robusthetens | bestämd form genitiv |


