publicerad: 2015
roffare
roff·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. roffarna roffa
| Singular | |
|---|---|
| en roffare | obestämd form |
| en roffares | obestämd form genitiv |
| roffaren | bestämd form |
| roffarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| roffare | obestämd form |
| roffares | obestämd form genitiv |
| roffarna | bestämd form |
| roffarnas | bestämd form genitiv |


