publicerad: 2015
rotunda
rot·unda
[‑un`da]
substantiv
~n rotundor • rund byggnad el. sal
| Singular | |
|---|---|
| en rotunda | obestämd form |
| en rotundas | obestämd form genitiv |
| rotundan | bestämd form |
| rotundans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rotundor | obestämd form |
| rotundors | obestämd form genitiv |
| rotundorna | bestämd form |
| rotundornas | bestämd form genitiv |


