publicerad: 2015
ruelse
ru·else
substantiv
~n ~r • ⟨åld.⟩ djup ånger
| Singular | |
|---|---|
| en ruelse | obestämd form |
| en ruelses | obestämd form genitiv |
| ruelsen | bestämd form |
| ruelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ruelser | obestämd form |
| ruelsers | obestämd form genitiv |
| ruelserna | bestämd form |
| ruelsernas | bestämd form genitiv |


