publicerad: 2015
rumskamrat
rums|kamr·at
substantiv
~en ~er 1rum 1 kamrat
| Singular | |
|---|---|
| en rumskamrat | obestämd form |
| en rumskamrats | obestämd form genitiv |
| rumskamraten | bestämd form |
| rumskamratens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rumskamrater | obestämd form |
| rumskamraters | obestämd form genitiv |
| rumskamraterna | bestämd form |
| rumskamraternas | bestämd form genitiv |


