publicerad: 2015
ryslighet
rys·lig·het
substantiv
~en ~er ryslig
| Singular | |
|---|---|
| en ryslighet | obestämd form |
| en ryslighets | obestämd form genitiv |
| rysligheten | bestämd form |
| ryslighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rysligheter | obestämd form |
| rysligheters | obestämd form genitiv |
| rysligheterna | bestämd form |
| rysligheternas | bestämd form genitiv |


