publicerad: 2015
rånjärn
rån|järn
substantiv
~et; pl. ~ • till rån 2 järn 1
| Singular | |
|---|---|
| ett rånjärn | obestämd form |
| ett rånjärns | obestämd form genitiv |
| rånjärnet | bestämd form |
| rånjärnets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rånjärn | obestämd form |
| rånjärns | obestämd form genitiv |
| rånjärnen | bestämd form |
| rånjärnens | bestämd form genitiv |


