publicerad: 2015
räntefall
ränte|fall
substantiv
~et; pl. ~ 1ränta 1 fall 1
| Singular | |
|---|---|
| ett räntefall | obestämd form |
| ett räntefalls | obestämd form genitiv |
| räntefallet | bestämd form |
| räntefallets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| räntefall | obestämd form |
| räntefalls | obestämd form genitiv |
| räntefallen | bestämd form |
| räntefallens | bestämd form genitiv |


