publicerad: 2015
rödmire
röd|mire
substantiv
~n ‑mirar • en växt
| Singular | |
|---|---|
| en rödmire | obestämd form |
| en rödmires | obestämd form genitiv |
| rödmiren | bestämd form |
| rödmirens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rödmirar | obestämd form |
| rödmirars | obestämd form genitiv |
| rödmirarna | bestämd form |
| rödmirarnas | bestämd form genitiv |


