publicerad: 2015
safir
saf·ir
[‑i´r]
substantiv
~en ~er • en ädelsten
| Singular | |
|---|---|
| en safir | obestämd form |
| en safirs | obestämd form genitiv |
| safiren | bestämd form |
| safirens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| safirer | obestämd form |
| safirers | obestämd form genitiv |
| safirerna | bestämd form |
| safirernas | bestämd form genitiv |


