publicerad: 2015
samexistens
sam|ex·ist·ens
substantiv
~en ~er • fredlig samexistens
| Singular | |
|---|---|
| en samexistens | obestämd form |
| en samexistens | obestämd form genitiv |
| samexistensen | bestämd form |
| samexistensens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| samexistenser | obestämd form |
| samexistensers | obestämd form genitiv |
| samexistenserna | bestämd form |
| samexistensernas | bestämd form genitiv |


