publicerad: 2015
samhällskritiker
sam·hälls|krit·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ • till kritiker 2 samhälle 1
| Singular | |
|---|---|
| en samhällskritiker | obestämd form |
| en samhällskritikers | obestämd form genitiv |
| samhällskritikern | bestämd form |
| samhällskritikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| samhällskritiker | obestämd form |
| samhällskritikers | obestämd form genitiv |
| samhällskritikerna | bestämd form |
| samhällskritikernas | bestämd form genitiv |


