publicerad: 2015
samtalspartner
sam·tals|partner
substantiv
~n; pl. ~ samtal 1 partner 1
| Singular | |
|---|---|
| en samtalspartner | obestämd form |
| en samtalspartners | obestämd form genitiv |
| samtalspartnern | bestämd form |
| samtalspartnerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| samtalspartner | obestämd form |
| samtalspartners | obestämd form genitiv |
| samtalspartnerna | bestämd form |
| samtalspartnernas | bestämd form genitiv |


