publicerad: 2015
samtidighet
sam|tid·ig·het
substantiv
~en ~er samtidig
| Singular | |
|---|---|
| en samtidighet | obestämd form |
| en samtidighets | obestämd form genitiv |
| samtidigheten | bestämd form |
| samtidighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| samtidigheter | obestämd form |
| samtidigheters | obestämd form genitiv |
| samtidigheterna | bestämd form |
| samtidigheternas | bestämd form genitiv |


