publicerad: 2015
samtidskritiker
sam·tids|krit·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ • till kritiker 2 samtid
| Singular | |
|---|---|
| en samtidskritiker | obestämd form |
| en samtidskritikers | obestämd form genitiv |
| samtidskritikern | bestämd form |
| samtidskritikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| samtidskritiker | obestämd form |
| samtidskritikers | obestämd form genitiv |
| samtidskritikerna | bestämd form |
| samtidskritikernas | bestämd form genitiv |


