publicerad: 2015
satiriker
sat·ir·ik·er
[‑i´r‑]
substantiv
~n; pl. ~ satir
| Singular | |
|---|---|
| en satiriker | obestämd form |
| en satirikers | obestämd form genitiv |
| satirikern | bestämd form |
| satirikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| satiriker | obestämd form |
| satirikers | obestämd form genitiv |
| satirikerna | bestämd form |
| satirikernas | bestämd form genitiv |


