publicerad: 2015
satisfaktion
satis·fakt·ion
substantiv
~en ~er • gottgörelse, upprättelse förr ofta genom duell
| Singular | |
|---|---|
| en satisfaktion | obestämd form |
| en satisfaktions | obestämd form genitiv |
| satisfaktionen | bestämd form |
| satisfaktionens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| satisfaktioner | obestämd form |
| satisfaktioners | obestämd form genitiv |
| satisfaktionerna | bestämd form |
| satisfaktionernas | bestämd form genitiv |


